6. mai, 2016

Historien om Cecilia I. Velur

Ei merr som kom til verden bare med tifeldighet.. Hjerte

Mora Lalita var ei stor kraftig hoppe, med grove ledd, masse hovskjegg å ett svært hode. Hun var sprek som FY, men var som flere hunnkjønn - ett offer for sine egne hormoner. Og hun var spesiellt gla i Ovi.. var han så uheldig å ta på henne ble han most inn i veggen. Og alt rundt henne ble nedrendt i urin... Hadde hun ikke dagen når hun skulle trene eller gå løp - kjente hun tømma over rompa sto hun kubb! Den dama var bare intressert i en ting rett å slett...!  Vinker

Hun fikk bli alemerr hjemme hos eieren og hun fikk ett fint hingstføll etter Boardwalk Hall i 2012. Hun ble ikke bedekket det året og eieren hadde planer om å avslutte hesteholdet. En dag vi satt og snakket om løst og fast nevner Marianne i forbifarten at Arild skulle avslutte hesteholdet, vi mimrer litt om denne meget spesielle Lalita og helt uten å tenke så mye utbryter jeg "Åh tenk å bedekke DEN med Nu Pagadi da!! Det hadde blitt hest det!" Vi ler og fabler litt om det føllet som da helt klart skulle bli samme farge som faren, før samtalen svinger over på noe helt annet som den alltid gjør..
Det går noen dager så får jeg telefon av Marianne, hun hadde nevnt det samme for Ovi (Lalita + Nu Pagadi = Sant) og han tente på idèn med engang! Hun fikk så vidt snudd seg rundt før han var på telefonen til Arild å fikk overtatt merra! Så da sto vi der da plutselig med alemerr og masse planer! Plass hos Nu Pagadi fikk hun også og alt så grønt ut – men så var det den sædkvaliteten da... Skulle det virkelig sjangses på å sende henne til østover for bedekkning med frossen sæd, fra en slik dyr hingst med slik en dårlig sædkvalitet..? Kan en hobby oppdretter, som i tilegg skal ha føllet selv ta seg rå til slik? Nei – slik ble det ikke.. Og når jeg ser at Nu pagadi kun har 16 avkom født i 2014, 3 i Norge og 13 i Sverige var det nok like greit! Men når det ble besluttet at Quite Easy U.S. skulle bli faren var vel ikke jeg helt fornøyd... Vi skulle jo ha en rød hingst etter Nu Pagadi!! Men neeeida, våren etterpå - hva kom ut av den merra? Joda. Ei brun hoppe.. Ei hoppe! Etter DEN mora! Såklart.. Men det var flott størrelse på folungen, og hu var jo fin da.. Hjerte
Hun fikk navnet Cecilia I. Velur, oppkalt etter en sang av Kaizers Orchestra ;
« Det finns ingen piller eller kur, så holde livet ditt à jour.  Ingen andre kan leva ditt liv enn du, kjære Cecilia I. Velur»
I sine første måneder tok Cecila dette med «Ingen andre kan leva ditt liv enn du» litt vel bokstavlig.. For det var en villhest. Og mora var som mora var.. Så det å besøke mor&barn på beite var jo en prøvelse. Folen var redd og merra var gal. Men med tid&stunder gikk det seg til – Vi fikk klappet litt forsiktig på Cecilia, og tenkte med gru på den dagen vi skulle fange denne flokken og ha de på bilen hjem. Tiden gikk og høsten kom, og plutselig var det tid for villhest sanking på Tananger. Jeg skal ikke bruke så mye tid på å prøve å den dagen – You had to have been there! Blinker Men på bilen kom de, alle mammaer og alle føll. Og Cecilia var etterhvert klar for utegang sammem med andre smårollinger. Hun vokste og treivs, og virket igrunnen svært fornuftig bak all villskapen. Hun kom inn til forus på våren som åring, og fikk hele verden i hodet – Men hu takla dette på strak arm, og var rett å slett en fruktelig fornuftig hest når hun bare forsto hva hun skulle gjøre og hva vi ville. Vi har hatt mange hester av dette slaget på stall, og denne er helt klart den med best hode av de alle! 
Og enn om hu er stor er hun nå i dag klar for sitt første mønstringsløp, på den første dagen det er mulig å kjøre Smiler stort Vi gleder oss alle masse til å se henne i banen med nummerskilt på ryggen for førstegang!  Hjerte